I 1936 skjedde også en annen milepæl.
Donald
begynte sin karriere som seriefigur
i avisstripene
”Silly Symphonies”. Serien
var skrevet av Ted
Osborne og tegnet av han som skulle sette sitt
preg på avisserien i 40 år – Al Taliaferro. Men Donalds popularitet var stigende, og i februar 1938 var det duket for Donalds egen dagsstripe. Taliaferro tegnet og Bob Karp skrev manus.
I avisstripene og på film var Donald irritabel, lat, kreativ og alltid i stand til å skifte humør fullstendig på tre sekunder. Det skulle gå fem år før en annen tegner begynte å vise nye sider ved Donald og legge grunnlaget for en popularitet som savner sidestykke – og som har holdt seg like sterk siden.
Det begynte i 1934 – med ”The Wise Little Hen”. Donald hadde sin første opptreden i denne kortfilmen. Men det var ikke den samme Donald som vi kjenner i dag. Da hadde han et veldig langt nebb, hender som minnet mer om vinger og avlange andeføtter. Personligheten var heller ikke den samme. Lat var han dengang også, og prøvde å lure seg unna alt som smakte av anstrengelse, men spesielt irritabel var han ikke.
Først i neste film – ”Orphan´s Benefit” – slo temperamentet ut i full blomst når han ertet på seg et mildt sagt utakknemlig publikum. Donald ble etterhvert en populær figur, og denne filmen ble den første av en lang rekke med trekløveret Donald, Mikke og Langbein. Hovedrollen i en kortfilm fikk han først i 1936 med ”Modern Inventions”.